Godt over halvveis i 2016

Jah, da skriver vi august og høsten er rett rundt hjørnet. Som vanlig på denne tiden blir jeg litt tankefull, tenker på tiden som har vært og tiden som kommer. Siste året har gitt meg mye, jeg har vokst utrolig mye, har fått en selvtillit jeg bare kunne drømt om.

En periode i fjor var det meg og Cay mot verden, ville ikke vært den tiden foruten, for den styrken jeg da fant har vært fantastisk å få kjenne på. Jeg lærte mye om meg selv, hva jeg står for, hvilke prioriteringer som virkelig har vært viktigst, det å måtte kutte ut ting som man hadde gledet seg til, det å virkelig måtte stole på meg selv. Med Cay måtte jeg forandre en del prinsipper jeg hadde og en del meninger. Har lært så utrolig mye av denne frøkna. Ikke bare treningsmessig og prinsippmessig, men også om meg selv.

Det har vært en ensom reise, men har heldigvis noen jeg har kunnet luftet litt hundeting med.
Disse har vært gull verdt å hatt. Samtidig som jeg måtte ta reisen for å stole på meg selv og få igjen troen på at jeg kan å trene hund. For det Cay kan, det har jeg gjort helt på egenhånd (om man ser bortifra en dag med Siv S og noen treninger på Kolbu/Raufoss).
Nå har vi vært litt mere "der ute" sammen med gamle treningskompiser. Det varmer når dere spør om når vi skal starte, hvor vi trener, hvordan det går osv. Og som jeg sier så er vi på vei ut fra steinen vi har ligget under. Vi blir nok mer aktive og der ute etterhvert, men fortsatt usikker på hvor fremtiden bringer oss. Men vi tar gjerne imot en invitasjon til trening.

Et år imellom

Jeg var jo så heldig å få treffe en fantastisk flott gutt i fjor også. Det har og vært litt av en reise, og jeg har tatt med meg mye fra vårt forhold allerede. Det var jo spennende om Cay og han kom til å gå overens etterhvert. Og joda, Cay har lagt sin elsk på han og han har ikke noe han skulle ha sagt. Her er det bare å ta imot og være med. Varmer jo litt når disse to som jeg setter høyest og er nærmest hjertet mitt koser og leker litt sammen. Er ikke få ganger jeg har "overrasket" dem på sofaen. 

Så da er det bare å lene seg tilbake og se hva tiden bringer oss alle tre. Vi har noen planer, og noen drømmer sammen.

Tenker jo også en del på Nanny, selvom det fortatt er sårt så sitter jeg jo igjen med de gode minnene og alt jeg lærte av henne. Som jeg har sagt til noen, så er et av målene mine med Cay sin trening å få henne til å gå slik Nanny gjorde. Fult fokus inn i ringen, en trygghet fra oss begge på hva jobben vår er, og ikke stå der å håpe at et mirakel har skjedd på tur til stevne plassen. Vi er på god vei, men har fortsatt langt igjen, så det blir ikke noen LP debut før 2018. 

Og det blir nok en rød liten banditt i hus igjen en dag, men Cay og fremtiden er første prioritet i mange år. Det er litt godt å bare ha en hund når det er noe så energisk og krevende som en malinois. Ikke at Cay er av de heftigste, men heftig nok. 

Men nå er det på tide å planlegge litt 2017, ihvertfall legge en grov skisse, ting kan jo forandres fort. Tror resten av året blir spennende og 2017 vil nok by på mange utfordringer, lærdommer og morsomme minner!