lørdag 14. november 2015

For en hund, for en trening, for en fantastisk fri ved fot!

I går trente jeg Cay som vanlig. Vi har et stort fokus på å faktisk slippe leken når jeg sier slipp. Og etter to dager med det som fokus, være skikkelig bestemt på mine kriterier og når hun får ta leken igjen har det blitt bedre.

Bilde fra en annen trening
Men noe annet som har super framgang er fri ved foten til Cay. Jeg pusha på litt i går for å se hvor langt vi er og hvor jeg kan legge kriteriene mine. Jeg endte opp med et stort glis og gåsehud! Hun har en fantastisk posisjon utifra foten min, hun pendler ikke frem og tilbake. Har en super holdning og logrer fint. Jeg prøvde litt uten å ha godbiter i venstre hånd, men samtidig hadde hånda på samme plass som om jeg hadde godbiter der. Etter noen gode rep på det, så gikk jeg tilbake til å "fiske" henne. Bestemte meg for å pushe enda litt til, hadde venstre hånd litt lenger ned enn vanlig. Og litt andre steder. Cay gikk som et tog! Fy flate!
Nå må jeg bare puate for å ikke dra det for langt. Fortsette å få til en god grunn på lydighetens viktigste øvelse.



Bilde fra en annen trening


tirsdag 3. november 2015

Nok en trening.

Noen ganger så har ikke Cay hatt noe spesielt med "trøkk" når vi har trent. Har vært litt usikker på hva det har gjort at hun har noen dager som er slik, og da uten at det har skjedd noe og hun er frisk.
Bestemte meg for å finne ut av dette denne uka. Jeg hadde noen alternativer på hva det kunne være. Så i går trente vi litt, og vi flytta tiden på treningen hennes i dag til ca 11.30 istedenfor ved tre tia. Min mistanke er halvveis bekreftet. Når vi trener ved tre tia så er hun egentlig i sove og slappe av modus. Hun er enda ikke en hund jeg kan vekke og hun er helt med på notene.

Cay var helt klart på i dag!



Cay sin "løpe rundt" begynner å bli absolutt helt nydelig! Jeg får omtrent gåsehud av hvor flink denne lille valpen er til å lære ting. Nå begynner treningen på å få skikkelig flyt. Men snart har vi nok en øvelse i nye LP kl 1 å huke av!

Fri ved fot har vi jobbet utrolig mye med, begynner å bli en del timer og økter med den nå. Men jammen ser jeg hvordan fruktene kan bli av den iherdige jobben vi gjør. Hun begynner å få et utrolig fin posisjon, med det viktige mellomrommet mellom meg og henne. Hun går med en super holdning som er våken og energisk. Nå må jeg få begynt å videreutviklet den enda litt til, ikke bare drive der det er godt og trygt.

Cay er virkelig en fantastisk valp å trene, selvom hun er utrolig sosial så kan hun velge bort mennesker som står rundt. Hun kan avbryte selv når hun finner på at hun skal stikke en tur. Er iherdig og med i leken vår. Er utrolig flink til å lese kroppsspråket mitt. Naturlig nok må hun lære seg det da eneste som kommer fra min munn er ros og ikke masse mas. Belønning signaler og omvendt lokking kommer seg. Nå om dagen så begynner ting med andre ord å falle på plass.

Så for de som har lurt, så joda, vi trener og står på vi selvom det ikke klistres over alt og vi er over alt!

søndag 1. november 2015

Long time, no see...

Foto: Siv Merete Kindlistuen

Ja, er en stund siden sist jeg blogget nå. Det er en stund siden noen har sett meg og Cay også forøvrig. Jeg var innom på rally stevnet til Hadeland HK for å heie frem ei veninne. Ellers har jeg vært "under jorda".
Forklaringen er enkel, det å trene Cay mens jeg har vært forkjøla er ikke en god ide. Hun ble like susete som meg når vi trente. Så det har blitt en del trening inne og øve seg på å slappe av. Cay har jo ingen problemer med å slappe av inne heldigvis. Så det har gått veldig greit.

Jeg kom forøvrig også frem til at vi tar oss en pause fra å være med på fellestreninger. Jeg orker rett og slett ikke når jeg vet at alt jeg gjør med Cay blir vurdert. Man skal ikke la andre påvirke seg slik, men vi får en mye bedre trening når vi ikke har den følelsen av å bli vurdert på den måten. Jeg har alltid vært med på fellestreninger, og synes det er viktig at valpene får trent sammen med andre. Men nå må vi ta oss litt fri og kose oss sammen. Dessuten så har jeg liten tro på at Cay er den som lar seg forstyrre av andre når hun vet hva hun skal. Så egentlig, ikke noe stress med noe sånt.

Foto: Siv Merete Kindlistuen

Foto: Siv Merete Kindlistuen

Treningsmessig så er Cay i rute, kan lite på kommando, men tar en del initiativ og leser kroppsspråket mitt godt, enkel å lede. Har fått en super intensitet og trøkk i leken sin. Vi fokuserer på få ting som vi kan bygge videre på, men trenger en skikkelig god grunnmur først.
Vi har også steppet opp på alene hjemme treningen, og la oss si det slik at denne valpen har ingen problemer med å være i sitt eget selskap. Er det noen som virkelig demonstrerer med sine trøttis ører så er det Cay, hun sover godt nå hun er alene.
Hun ble jo fem mnd 24. oktober. Noen dager etter så veide jeg henne til 20,3 kg. Så nå har vi bikka 20 kg!

torsdag 1. oktober 2015

Dagens aktiviteter med Cay!

Nå har cay ordnet seg fint til. Fra dag 1 har hun villet stå opp 07.12, og for å unngå å bli en biteputeså har jeg stått opp med henne da. Jeg har nå kommet inn i rytmen, Cay derimot er kommet helt ut av det. Så nå er det jeg som vekker hu som regel, karma slår til igjen!
På morgenen har vi fått, etter justering av morgenrutiner, innført en snuse tur. Til nå har vi luktet ku (den går i skogen så vi ser den ikke) og sett/luktet sau. Og vi får da satt igang kroppene våre for resten av dagen.

Onsdager er det fast trening på Biri med schæferhund klubben. Cay fikk løpe litt med leke og lufte seg godt på fotballbanen før vi dro. Hun var litt ivrig på å skulle ha vørt bortpå hundene som var ute samtidig med henne. Men jeg fikk henne på nett. Belønnet mye kontakt når jeg rygga og hun kom etter, når jeg fikk fremover igjen kom hun på venstre side og gikk nydelig lineføring!
Jeg og Cay har og kommet til enighet om at vi har kommet til en milepæl. Hun har nå en god forståelse for ordet sitt når hun er foran meg. Hun setter seg da også riktig med frambena! Cay har også forstått at sitt + kontakt = godis og noen ganger filla! Så det lønner seg i såpass stor grad nå at hun tilbyr dette en del når vi står rolig.
Den omvendte lokkingen sitter stadig bedre hos henne også nå, men hun er så kjapp at hun får juksa noen ganger.
Og for noen så henger vi nok veldig langt etter i treningen vår, men i vår plan så ligger vi akkurat der vi skal. Jeg vil at hun skal vite hvordan hun skal utføre sitt før hun får kommandoen, samme med dekk som er vanskeligere med låste frambein ifra sitt osv. Så nei, vi er akkurat der vi skal være i treningen vår!

Vesla begynner å ta for mentalt også nå. Hun er tydelig inne i en periode nå..hun bjeffer på det hun ikke helt forstår. F.eks når håret mitt er tulla inn i et håndkle, det var vanskelig å forstå tydeligvis. Begynner også å være litt vel voldsom også noen ganger, men det er jo mest sannsynlig fordi hun har ikke helt forstått at hun begynner å bli stor. På mandag veide hun forøvrig 16,8 kg! Og hun er langt ifra tykk.

Cay 3 og 4 mnd gammel


tirsdag 29. september 2015

Det er på toppen det blåser mest!

I utgangspunktet så skulle jeg blogge litt om dette, men så ombestemte jeg meg...ingen har jo noe med det egentlig, og lurer man så kan man jo bare spørre. Men så ombestemte jeg meg igjen, jeg lar ikke feil rykter gå rundt. Sorry, nok er nok. Så da informerer jeg hele verden når folk ikke bare kan spørre med det samme de prater med en..
Jeg vet hva det bunner i og var forberedt på at det ble noe fra noen, så det kom ikke som noe sjokk.

Cay, 2 mnd

Ryktet er, som jeg forventet at det er bare spørsmål om tid før jeg mislykkes med Cay. Og det store spørsmålet er jo da hvorfor jeg har kjøpt malle.

For å ta det siste først, hvorfor jeg har kjøpt meg malle er ikke akkurat en stor hemmelighet. Så den som spør får faktisk svar. Og ja, det er mange som spør. Hva jeg liksom skal med en slik type hund osv. Tror jeg skrev om det i et tidlig innlegg i bloggen. Da dette er et ypperlig tema å spørre om, så syns jeg ikke at jeg må legge ut noe mer om det. Det er faktisk gjennomtenkt, tro det eller ei.


Cay, 4 mnd

Så det første da. Om jeg legger godviljen SKIKKELIG til, så KAN jeg ane en LIIIIITEN forståelse på hvor tanken kommer fra. Men dette er ikke en stor hemmelighet heller, så om de som prater seg imellom hadde vist meg like stor forståelse som jeg gir dem nå så hadde det ikke vært noe problem...men den gang ei.

Vi tar det da en gang til. Jeg har vært uheldig med mine hunder, de har enten vært slik eller sånn. All ære til de som trener og trener hunder med dårlige nerver og andre atferds problemer. Jeg gjorde det en gang, jeg kommer ikke til å bruke så mye tid, energi, blod, svette og ikke minst tårer igjen. Men, jeg gjør allikevel alt jeg kan for at hunden skal lykkes og bli bedre. De får en skikkelig stor og heftig sjans. På et eller annet vis så har jeg da fått de som ikke har hatt mulighet til å bli bedre, og da har jeg måttet ta noen skikkelig vanskelige valg.

Nanny hadde sine d hofter og albuer + forkalkninger. Blaze ble testet og hadde ikke nervene med seg(prøvde også gjeting, nevene var for dårlige på det og). Scott ble utrolig fin, men jeg følte ikke at det var rettferdig å presse han..så han har fått det livet han trives utrolig godt med. Han ble forøvrig også testet. Luke var det mange som stiftet bekjentskap med, og den hunden som det var mest blod svette og tårer med. Han fikk prøve gjeting han også, men det kunne fort bli lammelår til middag da... Paige var omplasseringshund fra utlandet som var mishandlet, jammen gjorde jeg en voldsom innsats der også. Devlin, han og jeg hadde ikke helt kontakten, skal man da presse seg igjennom da? Når han kan få være med det mennesket han kom best overens med og blomstret opp med? Chitani, min første hund, manglet alltid det lille ekstra. fikk nok lungekreft til slutt. Pita, manglet det lille ekstra, var en ypperlig familiehund og har gitt førerhundskolen mange fine valper.

Så jeg vet ikke jeg, om det faktisk var jeg som fu*ka det til med hundene? Ja, jeg kunne beholdt hele gjengen, snudd døgnet, forandret på hele livet mitt så de kunne ha det tålelig greit. Men for hvilken pris? Og når hundene blir redd for vinden, eller en fugl i skogen, har de det egentlig bra da? Eller kanskje jeg faktisk gjorde det som var i min makt for de?


Så på tanken om at det er bare spørsmål om tid før jeg mislykkes med Cay også så har jeg et par andre ting å nevne:
1. Dere kjenner meg ikke lenger, det er få som faktisk kjenner meg.
2. Dere vet ikke hvilke verktøy jeg har fått i trening/oppdragelse av hund.
3. Dere vet lite eller ingenting om planen min med Cay.
4. Dere vet lite eller ingenting om målene mine med Cay.
5. Dere vet ikke hvilket nettverk jeg har av hundefolk.
6. Dere vet ikke hvilke hundefolk jeg kan vende meg til.
7. Dere vet null niks om Cay, oppveksten, linjer osv.

Og ikke minst, ingen av dere var der i prosessen før jeg fikk Cay. Ingen av dere lurte på hvordan det gikk med meg når jeg hadde omplassert Scott, eller måtte ta farvel med Nanny. Så egentlig så har ikke dere noe å ha noen mening om.

Men godt jeg og mine hunder fortsatt er viktige i livene deres. For vi har det gøy læll vi!

Uansett hvor mye tvil vi har rundt oss, så vet vi to hva vi er og hva vi har.

Og, det er på toppen det blåser mest!


Og forresten...
liten vits i å prøve å finne ut hvordan jeg vet, dette er noe dere skulle ha snakket med meg om.

tirsdag 15. september 2015

En regntung dag...

I dag har det vært regn...mye regn...Cay liker ikke regn, ihvertfall ikke i hodet. Så hun har vært ganske slapp i dag, sovet mye. Jeg fikk dratt henne med på tur i regnet, hu ble fornøyd når hun fikk løpe løs på et jorde. Også så flink på innkalling som hun begynner å bli! Når vi kom hjem så var hun jo gjennomvåt og understreka det godt. Fikk tørket henne og satt meg i sofaen. Vesla var ikke sein om å komme oppi. Stakkar lille ble kald etterhvert, så hun fikk pledd over seg...jada..der ble hun liggende gitt. Selvom hun fikk ha hodet utenfor teppet så krølla hun seg sammen så hun kom under. Ble med ett litt usikker på vinteren og den lille frøkna som elsker å ha det varmt.





















Men vi fikk trent ute i regnet, og skal si FVF begynner å ta form! Hun har virkelig begynt å ta poenget med det, så nå kan jeg lukke hånda noen ganger så hun ikke går konstant på godbiten. En herlig følelse når man ser at de begynner å fatte det! Hun fikk også bare gå rundt med en ball og snuse i regnet, bare for å gjøre det hele litt mere positivt.

På kvelden tok vi oss en runde inne. Fokus på innsitter, gripe apporten og holde 1/2 sekund lenger, touch, posisjonskifter og balansere med frambena på en balansepute.Hun har hatt fremgang på alle tingene siden sist vi trente på det, så her har hun tenkt. Cay har en iver og snert i innsitten sin som jeg digger, så da er det å holde seg på den lista. Apporten er det fremgang på, hun griper bra, har lite tygging, så her er det bare å skynde seg langsomt. Touch ble en "pause" øvelse for moro skyld. Der er hun litt nølende enda, men det er en liten tanke der. Posisjonskiftene har hun en fin iver i, men nå så er hun litt for hengslete i kroppen til at det blir pent. Derfor fant jeg frem balanseputa, og den var nok ganske artig. Bare stå der og få godis liksom.

mandag 14. september 2015

En uke med masse opplevelser

Da har plutselig en ny uke gått! Denne uken har hatt mye innhold for både meg og Cay. Kort fortalt så er det bare oss to nå her.
Vi har trent litt her og der, som en kommende stjerne må gjøre. Men vi har også hilst på tre lapphunder! Oi oi oi, det var litt stas. Vesla fikk en fin leksjon i hva som passer seg og ikke, hun tok alt til etterretning og oppførte seg fint. Hun så de små tegnene hun fikk, og måtte ha noen litt større som de fleste valper må ha. Men det hele var supert for henne, de var med å lekte litt også.

Dagen etter så var vi på Rena. Jeg fikk klå litt på valpiser på fem uker, og grilla med venner jeg ikke har sett på lenge. Men fikk også noen nye bekjentskaper jeg håper å treffe igjen. Cay på sin side fikk treffe broren sin, Buck. De lekte og kosa seg på et jorde. Ganske spesielt å se hvordan to 3,5 mnd malle valper leker. Men Cay fikk kost seg. Cay fikk også hilse på "storebroren" til Buck. Han var stor, stram, staselig og mørk, men morsom å leke med. Det var helt noe annet igjen, og fin erfaring for vesla.

I dag skal Cay veies igjen, kjempe spent på hvor mye hun veier nå. Hun var større enn Buck (var heldigvis normalt). Hun vokser utrolig fort nå, men personligheten hennes kommer stadig bedre frem og det er skikkelig moro.

Cay på 3 mnd dagen
 Et par bilder fra en trening vi hadde for en stund siden





mandag 7. september 2015

Dagens trening og litt til!

Lille Caysingsen min begynner å bli stor, hele 14 kg er hun nå og hun er ikke tykk! Hun driver å blir veldig frempå og skikkelig malle, kjempe moro å se hvordan hun utvikler seg dag for dag. Hun er blitt sosial og trygg. I dag var vi for første gang på stasjonen på Lillehammer. Sprer litt glede til alle som ser henne. Vi fikk opplevd et tog kom inn, men det var jo ingenting! Har Scott friskt i minnet så det var godt å se at hun var så trygg og god. Ikke noe problem å gå igjennom stasjonen heller. Vi fikk sneket inn litt gå pent og kontakt trening på perrongen.

Etter det ble det i dag bare den rask tur hjem før vi dro videre til ei venninne. Der fikk Cay være med inn og fant seg noen leker og bein som egentlig var ryddet i en fin haug. Skal si hun koste seg, fikk sjarmert med seg litt snacks med hjem også.
Så stoppet vi på og fikk med oss valpetrening på Gjøvik. Sitt, stå og dekk var oppgavene i kveld. Helt greit med så lite som skjer på den halv timen, da har man mulighet til å leke litt og puste litt imellom. Cay begynner å bli kjempe fink med å kunne konsentrere seg med hunder rundt, men enda er det litt utfordringer. Utrolig stolt av henne og det hun får til! Vi har enda ingen kommandoer å vise frem, men hun kan allikevel veldig mye.

fredag 28. august 2015

Oppdatering på Cay!

Vesla mi er blitt tre måneder, 10, 6 kg var hun på mandag. Tiden går så altfor fort når man har valp, de vokser og gror hver eneste dag, hvert eneste minutt, hvert sekund.
De siste ukene har gått til trening på litt momenter i LP, bittelitt spor, miljøtrening og sosialisering.
Vi har fått oss rutine med trening i de klubbene som vi kan dra til, mandag er det Gjøvik, tirsdag drar vi til Hamar og på onsdag besøker vi Biri. Er godt å ha muligheten til å trene på forskjellige steder, med forskjellige type hunder. Det blir også variasjon i kjøringen for Cay. Og når nærmeste sted er 30 min unna, så blir Cay veldig vandt med å kjøre bil. Nesten litt for vandt, hun sovner så godt og er ikke helt klar bestandig for å trene når vi kommer frem.
Vi har mest fokus på kontakt da hun er veldig på å sette seg ned å titte på de andre som trener. Og uten kontakt så har vi ingenting. Hun begynner å skjønne hva greia er, og tilbyr kontakt mer og mer, lettere og lettere. Har fått et biteskinn som tydeligvis falt veldig i smak, så endelig har jeg en knall god lek belønning også. Hun er jo et matvrak uten like så godbiter går ned på høykant, til nå har kjøttpudding vært en favoritt hos oss begge.
Vi har pussla litt med en avslappningsøvelse kalt ryggsekken, der hun sitter mellom bena mine når jeg sitter på huk. Husker jeg lærte jo denne for 16 år siden med min første hund, hun endte med å legge seg til å sove når hun skjønte ar vi skulle ha øvelsen. Så jeg håper Cay får noe ala den samme følelsen.

Cay sover da ikke i bur om natta, vi kjører bur trening på dagtid så får vi se hva dette blir. Men hun er veldig avhengig av meg alt, må ligge inntil om natta.

Vi har selvfølgelig begynt med andre ting også, FVF og innkomst, hun begynner å ane et mønster her! Vi pussler litt med apport også, sitt og gripe. Må bare berømme oppdretteren hennes, Steffen, her. Jeg sendte han en PM på FB om hva han tenkte rundt apporten. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle gripe den ann, har jo fått mange metoder igjennom årene, men vil prøve å unngå så mye drifter i denne øvelsen. Det kan jo ende med at jeg står igjen med en masse ting jeg ikke vil ha. Så da var det best å spørre den jeg kunne tenke meg hadde best og mest erfaring med malle og apport. Steffen satt med IPO NM akkurat da så han skulle komme tilbake til meg med detaljer, men han ga meg en rask start prosedyre. Etter noen uker fikk jeg ny melding om resten, og veldig detaljert. Også om hvordan lære inn innsitten forran + apport. Rett og slett shape det inn. Knall tenkte jeg, det har jeg drevet med før! 
Så godt å kunne spørre oppdretteren slik, og få svar tilbake, og ikke minst med en treningsmetode som passer meg godt. 
Ellers så driver vi med posisjonsbytter med låste frambein, og jenta begynner sakte, men sikkert å fatte poenget. Er kjempe morro å trene henne, og det går kjempe fint for henne at jeg er pirkete fra dag 1. Da er det ganske tydelig for henne hva som lønner seg. Jeg slipper selvfølgelig igjennom noe som ikke er 100%, det er jo valp som trenes, men prøver å holde oss så nært som mulig. Ihvertfall på presisjons øvelser, som f.eks avstands kommanderingen.

lørdag 15. august 2015

Den følelsen....

Den følelsen når man er forkjøla, stått opp tidlig flere dager, er skikkelig kjei, så tar man med valpen i senga..selvom det er tidlig på dagen enda, den pøbler litt før den legger hodet på puta og legger seg tett inntil en...som om du passer på meg, så passer jeg på deg.

Cay er virkelig gull, en fantastisk valp på alle måter.

Noen ganger så vet man det bare, at man passer sammen. At dette går bra, du og jeg mot verden følelse. Jeg har en indre ro på treningen hennes, dette går bra det, jeg stresser ikke og raser avgårde som jeg har gjort(og mange har vært redde for at jeg skulle gjøre). Vi kommer i mål, og vi kommer dit sammen.

Jeg vet mange er litt bekymret rundt burtreningen vår, men det er en plan her, og vi kommer stadig fremover. Fant fort ut at Cay er ikke en valp man stapper i buret så får hun hyle seg ferdig, dette er forøvrig også forsket på at er en dårlig ide...så hun sover halve natta i buret, så ut en tur, om hun fortsatt er veldg trøtt er det i buret, om ikke så får hun komme i senga. Føler at på den måten så beholder vi båndet oss imellom og hun fortsetter å stole på meg. Da slipper jeg også disse rundene der hun "hyler seg ut av buret".

Hun kommer ofte også når jeg sitter i sofaen og vil opp, om hun er rolig nok får hun det, og da ligger hun alltid inntil meg og gjerne med hodet på fanget.


søndag 26. juli 2015

Cay sin første uke!

Herlighet som tiden flyr, for en uke siden så kom Cay brasende inn døra her. Det var langt fra Stavanger og til Grimstad der vi skulle overnatte når vi hadde hentet henne på fredag.


21. juli var hun innom en dyreklinikk for å veie henne og for å få en positiv opplevelse der. Hun fikk bruke den tiden hun trengte for å gå inn, snust godt rundt.










22. juli var hennes første opptreden hos en klubb og på en klubbplass. Vi var også på Kolbu for første gang. Der var det flere trivelige mennesker som hun klarte å tvinne rundt poten sin. 


24. juli var vi bortom søstern min og hadde en kosedag. Der fikk hun titte på to dalmatinere og gjøre valpis ting på verandaen.


25. juli var vi bortom byen for å titte på alle menneskene som rusler rundt der. Det var flere som hilste på henne og hun sytes det var grådig moro. Men gikk helt greit å sitte på fanget mens verden gikk forbi også.

torsdag 9. juli 2015

Ny valp, nytt kapittel

Da tar jeg "hull" på den nye bloggen! De aller fleste har fått med seg at jeg skal ha en malle valp, en frøken. Planen var å få fra kennel ProSports, men der ble det bare ei tispe og den skulle ut på for. Ei jeg ble kjent med i Arendal skulle ha fra kennel Belgerulven, jeg hadde sett litt på dem og foreldre dyrene. Så hun pratet med oppdretterne. Og det ble til at vi tok turen til Stavanger i går for å hilse på. Synes det er utrolig viktig å få hilst på oppdretterne, sett hvor valpene vokser opp, hilse på mor og ikke minst se kullet før man bestemmer seg og henter.
Etter å ha gått å venta på å kunne se på en valp siden februar, så var jeg naturlig nok veldig spent. Det er jo også to mnd før tiden jeg hadde innstilt meg på, så det var litt rart å prøve å omstille seg på.
Mor til valpene var trivelig, valpene var egentlig som valper flest, oppdretterne var trivelige (selvom jeg ikke prata så mye med dem, var litt opptatt av å se på valpene). Jeg falt først for tispa med oransje halsbånd, men etterhvert kom frk rød og tok plass. Det er noe når man har store deler av et kull som river i klærne, så kommer det et lite fjes og kravler opp i ansiktet ditt. Kort historie så valgte hun meg, sovnet i fanget flere ganger, ville heller sitte der og titte enn å være med de andre søsknene et par ganger, men samtidig så var hun også veldig pøbel og frempå. Navnet blir så mye som Belgerulven's Behold The Hurricane, eller Cay til daglig. Cay blir veldig kort og greit, og ikke til å kunne forveksles med gutta sine navn.



Jeg var heldig som fant et kull jeg likte med en gang jeg fikk vite at det ikke ble fra ProSport, man kan lure på om det var meningen at ting skulle bli slik...nå er det nedtelling til den dagen vi kan hente henne. Heldigvis så har jeg planlagt mye og kjøpt inn det meste valpen trenger. Hun er jo også allerede meldt på tre kurs, et i desember og to neste år som jeg fikk mulighet til å kaste meg på. Man må ta sjansen når den byr seg!