Sånn helt ærlig folkens...

Nå er det en stund siden jeg har hatt et litt filosoferende og dønn ærlig innlegg. Så nå er du advart, om du ikke vil lese om noe som kommer fra hjertet, uten noe spesielt med filter, så slutt og les nå.

Ser dere denne jenta, og denne hunden. Hva tenker dere når dere ser dem?

Jeg vet hva noen tenker om disse to...desverre så er mye av miljøet med hund, beintøft. Du skal virkelig være tøff for å takle det. Man må være tøff om man ønsker å hjelpe andre til å bli bedre, være glad på andres vegene, når man har store mål og tørr å satse. Du har to valg, sink or swim...
Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle håndtere det jeg nå visst står med begge beina oppi. Men fant ut at jeg må ta et innlegg om det. Fordi, dere blir ikke kvitt meg så lett, jeg velger ikke å svømme, men å gå på vannet.

Jeg vet det er noen der ute som bare venter på at jeg skal mislykkes med mallen min. Tenk at jeg kjøpte meg en malle! Mens jeg tenker, tenk om jeg får det til! Er det det som blir tenkt hos noen? Men i mer negativ fortand. Og med de målene jeg har med LP, tenk om jeg får det til med en malle! WOW! Rasen med de heftige driftene, som er vanskelig å "temme".
Folkens...om dere hadde tatt dere like mye tid til å prate med meg, som om meg, så hadde dere også kunnet sett hva jeg ser i Cay. Og hvorfor jeg satset på denne fantastiske, herlige, rasen.
OG dette har jeg faktisk vært igjennom før her på bloggen Det er på toppen det blåser mest heter innlegget for de som vil lese det.

Noe annet er det å kunne hjelpe noen med noe man selv vet man kan og brenner for. Komme med tanker som ingen har tenkt før. For en fantastisk følelse det er! Desverre, uansett hvor langt inn i skyggen man står, og bare svarer når noen spør, så får man høre det. Eller...ryktene går, og hypotesene dunrer i vei. For man tar ikke sånt opp med den det gjelder. Jeg synes det er utrolig synd at man heller prøver å tråkke ned noen og sverte dem med oppspinn, istedenfor å gjøre nytte av kunnskapen. Kunnskapen som noen kunne hatt god nytte av og vokst på.

Noen ganger så kommer man opp i situasjoner der eneste valget man føler man har, er å slippe alt, og hjelpe til. Dere som sitter på deres høye hest...jeg så ingen av dere da jeg slapp alt og trådde til. Uten å kjenne de som var involverte, brukte jeg flere av mine dager, satte meg og min egen hund til sides. For å få hva? Jeg gjorde det av et godt hjerte, det jeg fikk var ti kniver i ryggen. Hva gjør dere? Spinner hypoteser som er langt ifra sannheten.

En annen ting som går, er alle de menneskene jeg kjenner rundt omkring som jeg har pratet med! At jeg kjenner så mange og prater med så mange visste ikke jeg.
Vel...folkens...jeg vet hvem jeg har pratet med, og det er ikke mange. Jeg vet også hva jeg har pratet om med de forskjellig. Så det er ingen vits i å spinne opp noe der heller. Det er veldig skuffende at noen velger å høre på fremmede mennesker, enn noen de har kjent i flere år.

Dette er jo bare noe av det som har kommet opp i lyset de siste månedene. Det som er mest skuffende, tror jeg er mennesker man har hjulpet, eller mennesker man har respektert begynner slik og drar med seg flere. At disse menneksene heller sitter sammen å spinner på løgner, istedenfor å ta en prat med den som er involvert. Jeg sier ikke at jeg er perfekt, alle gjør feil, det er faktisk mennesklig å feile. Men hadde dere faktisk spurt om hva som var min side av sakene, så hadde man faktisk kunnet blitt ferdig med ting. På sett og vis er jeg desverre ikke overrasket heller, jeg hadde nok håpet på at ting hadde forandret seg, men nei.
Men fordi noen driver slik, så får jeg vite hvem som er å stole på, og hvem som ikke er til å stole på. For uansett hvor lang tid det tar, så får man vite om ting som blir sagt om en.
Jeg får også vite hvor jeg selv står med det sosiale i hundemiljø, som instruktør, som trener og fører av egen hund. Hvor mine prioriteringer ligger. Og ikke minst, hvor stort bildet egentlig er. For det er stort det, det er ikke bare den treningen, eller bare den klubben, eller bare den treningsgruppen. Det er bare en bitte liten del av det store bildet.

Og jeg vet, at jeg har ren samvittighet. Jeg er ikke det forferdelige mennesket dere tror og mener jeg er. Fordi, tingene er bare oppspinn og jeg håper dere er stolte av dere selv for hva dere har fått spunnet sammen.
Jeg skjønner at jeg nærmer meg det som for noen er toppen, for det er på toppen det blåser mest. Og da er det best å prøve å få tråkket dem så hardt ned at de ikke kommer seg opp igjen. Jeg selv ser ikke på det som om jeg er halvveis engang. Vi har jo ikke startet enda.

Takk for at dere gjør meg enda litt sterkere, enda litt hardere å knekke og gir meg enda litt mere pågangsmot. 

Så sees vi i ringen!

(og merk, ingen navn er skrevet i innlegget, så ingen er merket)