Fremskritt!

I går trente jeg Cay på rema igjen, eller forsøkte. Merket fort at hun ikke var helt seg selv, ble frustrert med en gang. Prøvde å legge til rette en kort økt, der hun mestret mye og vi hadde det gøy. Mener jeg kom i mål med det. Vi fikk jo til sitt - bli og dekk - bli på vår asfalt da. Viktig å se de små positive tingene når det blir en litt utfordrende trening.

I dag trente vi på Øverby, Gjøvik. Jeg var innstilt på at Cay ville synes det var vanskelig å sitte og dekke i gjørma, så planen var klar for å unngå at hun ble veldig frustrert.
Gjett hvem som stod med haken i bakken når vi var ferdige! Vi startet med lineføring, inn i utgangsstilling. Og hun koste seg, fikk sin grønne ball som hoved belønning.
Så litt fokus på sitt og dekk, startet jo på litt tørt sted og bevegde oss over til litt våtere og våtere sted. Ikke noe problem! Cay var kjempe flink. Det ble også litt fri ved fot. Hun var kjempe fin å ha løs i dag, skulle til å løpe til hun vi trente med en gang, men jeg fikk snudd henne med en gang. Og det var et utrolig stort steg for oss i dag.

Andre økta tok jeg frem metallapporten, litt ekkel, men Cay satt etter et par forsøk og holdt den godt og veldig rolig. Så flink frøken. Det ble mere fri ved fot og litt fokus på raske ned dekk iløpet av økta også.

Noe har nå løsnet hos oss, og det er utrolig deilig å kunne kjenne på. Jeg blir så stolt av jenta mi som utvikler seg i en så god retning, og at jeg klarer å henge med henne, gi henne den støtten og tilretteleggingen hun trenger mens hun vokser til.
Det tar tid før vi er å se i en eller annen ring, men den dagen vi kommer inn i ringen skal vi ha god følelsen sammen og være trygge på hverandre.