10 måneder

24. mars ble vesla mi 10 måneder. Det synes jeg fortjener et innlegg!

Slik som tiden har gått. Er som om jeg hentet henne i forrige uke fortsatt, tiden har gått så altfor fort.
Hun har virkelig vært med meg i tykt og tynt, iløpet av våre åtte måneder sammen har vi vært igjennom mye sammen. Og hun har bevist gang på gang at hun er en like super hund i de tunge stundene, som hun er i de lette stundene.
Allerede så har hun snudd på mange av tankene og prinsippene mine rundt hund.
Selvom treninger og aktiviteter ikke har blitt som dem var planlagt når jeg hentet henne, så har vi allikevel fått til masse trening og aktivitet. Det har krevd at jeg har planlagt og utnyttet de treningene vi har vært på, men også de øktene vi har hatt her hjemme. Sett muligheter, istedenfor å se begrensningene.

Cay er en skikkelig kosegris, en sofahund til tusen som kan sove mange timer. Men ja det er jo etter at hun har fått seg en tur eller en økt med trening. Noen dager så har hun bare en dag hun trenger å slappe av. Hun får lov til å ha de dagene, og er hun klar for litt aktivitet etter å ha slappet av en dag så får hun det på kvelden. Vi er ganske fleksible for hverandre.

Ja, vi har våre dager der vi ikke er helt enige. Og hun er enten veldig pågående og skal være helst oppå skuldrene på en, eller hun bare raser. Men da tar vi oss en luftetur og får brukt oss litt, så går det greit.

Noe jeg ikke har lagt skjul på noen gang, er Cay og hennes utfordringer med bur. Jeg valgte å ikke la henne "hyle ut" i bur, etter at hun hadde vært der i to timer var det nok. Det var ikke bra for noen av oss (og de som ønsker å kritisere meg for det, kan gjerne sende meg en pip så skal jeg forklare nærmere hvordan det var).
Det har tatt sin tid, men vi har hatt den tiden å ta, så nå kan hun være alene hjemme i bur og sove om natten i bur. Vi har våre utfordringer enda, men sakte men sikkert så går det bedre. 

Vet mange synes at det å ha planlagt LP start i 2018 med denne frøkna er veldig lenge til. Men jeg har mine grunner, jeg nekter å stå der og være nervøs, håpe at hun gjør det vi har trent på. Jeg skal gå inn i den ringen med selvsikkerheten om at hun vet hva hun skal, og hun skal også få ha den samme selvsikkerheten om at hun vet hva hun skal og hva jeg gjør. Dette er noe jeg opplevde med Nanny, og den opplevelsen vil jeg ha med Cay også. Da blir det gøy å konkurrere for meg. Det er hovedgrunnen til at det blir lenge til før vi starter, så får folk mene hva de vil. Og for all del, kommer vi til det punktet før 2018 så blir det nok start før, men jeg kan ikke stresse avgårde for Cay må også være klar.

Vet også at noen mener at å bare ha henne til LP og RL er for lite for en malle. Tja, joda er enig i det. Og som jeg da sier, jeg er forberedt på å drive med andre ting også, hun tar meg dit hun trenger. Jeg har også planer videre, som jeg ikke klistrer over alt eller snakker mye om.

Fremskritt!

I går trente jeg Cay på rema igjen, eller forsøkte. Merket fort at hun ikke var helt seg selv, ble frustrert med en gang. Prøvde å legge til rette en kort økt, der hun mestret mye og vi hadde det gøy. Mener jeg kom i mål med det. Vi fikk jo til sitt - bli og dekk - bli på vår asfalt da. Viktig å se de små positive tingene når det blir en litt utfordrende trening.

I dag trente vi på Øverby, Gjøvik. Jeg var innstilt på at Cay ville synes det var vanskelig å sitte og dekke i gjørma, så planen var klar for å unngå at hun ble veldig frustrert.
Gjett hvem som stod med haken i bakken når vi var ferdige! Vi startet med lineføring, inn i utgangsstilling. Og hun koste seg, fikk sin grønne ball som hoved belønning.
Så litt fokus på sitt og dekk, startet jo på litt tørt sted og bevegde oss over til litt våtere og våtere sted. Ikke noe problem! Cay var kjempe flink. Det ble også litt fri ved fot. Hun var kjempe fin å ha løs i dag, skulle til å løpe til hun vi trente med en gang, men jeg fikk snudd henne med en gang. Og det var et utrolig stort steg for oss i dag.

Andre økta tok jeg frem metallapporten, litt ekkel, men Cay satt etter et par forsøk og holdt den godt og veldig rolig. Så flink frøken. Det ble mere fri ved fot og litt fokus på raske ned dekk iløpet av økta også.

Noe har nå løsnet hos oss, og det er utrolig deilig å kunne kjenne på. Jeg blir så stolt av jenta mi som utvikler seg i en så god retning, og at jeg klarer å henge med henne, gi henne den støtten og tilretteleggingen hun trenger mens hun vokser til.
Det tar tid før vi er å se i en eller annen ring, men den dagen vi kommer inn i ringen skal vi ha god følelsen sammen og være trygge på hverandre.

Trening og sånt

Da har det plutselig gått lang tid igjen siden forrige innlegg. Mye har foregått på hjemmebane, så noen ting måtte bli satt til side. Men nå har det løsnet litt igjen!

Cay har vært igjennom en periode nå. Men den er nå på hell og jeg merker stor forskjell på frøkna. Lettere å trene og litt mere drifter. Og ikke minst mindre frustrasjon. Så det har blitt en del turer ved siden av treningen hennes, mens hun har vært på sitt "værste". Så hun har fått brukt seg godt fysiskt og vi ikke har hatt så mye frustrasjon. Nå er vi endelig igang å trener for fult igjen. Vi har trent lett hele veien da.

Jeg har fått satt opp plan på hva vi skal trene hver måned frem til juni. Så det blir spennende å se om vi følger planen. Har jo lagt den litt opp til hva jeg vil delta med henne på i år også.  Blant annet klubbmesterskap og rallylydighet stevner.

I går hadde vi en fantastisk knall trening utenfor rema 1000.

En stk fornøyd og flink ftøken

Det ble bare trening på lineføring og utgangsstilling, men på et nytt sted var det veldig greit med noe så enkelt, men samtidig noe som man kan fort øke vanskelighetsgraden på.
Vi hadde vel fire korte økter. Første økten ble selvfølgelig litt så der, litt vimsete. Men hun tok seg fort sammen på økt to og ble bare knall på økt tre og fire. Leken var også super.

Alt i alt en flott trening, som for noen ville sett kjedelig ut. Men hadde masse viktige elementer med for oss.